Her skal vi se nærmere på infeksjon i tannkjøtt og kjevebein. Infeksjon deles inn i gingivitt og periodontitt, der den førstnevnte er ytterst i tannkjøttet og sistnevnte har gått over i beinet som tannen er festet i.
Hva er gingivitt
Gingivitt er en betennelse ytterst i tannkjøttet. Infeksjonen er som regel reversibel og ødelegger ikke festet for tannen. Infeksjonen oppstår når bakterier irriterer tannkjøttet. I løpet av dagen dannes det et tynn hinne på tannoverflaten som vi kaller pellikel. Denne hinnen består av spyttproteiner og danner et grunnlag for utvikling av plakk.
Plakk er bakteriebelegg som man gjerne finner der man ikke har klart å få det helt rent. Plakk eller biofilm består av spyttpartikler, matrester og bakterier som man finner i munnens normalflora. Når plakket har etablert seg på tannoverflaten og brer seg under tannkjøttkanten klarer den å lage infeksjon i tannkjøttet.
Tegn på gingivitt er rødt og hovent tannkjøtt som lett blør ved tannpuss eller bruk av tanntråd/tannstikker. Man skal alltid være obs på blødninger i tannkjøttet, et friskt tannkjøtt blør ikke.
Gingivitt kan være forstadiet til tannkjøttsykdommen Periodontitt og må behandles.
Tegningen under t.v: illustrerer en frisk tann med et friskt tannkjøtt. Rotfibrene holder tannkjøttet stramt inn til tannen.
Tegningen under t.h: Viser gingivitt med rødhet i tannkjøttet. Rotfibrene blir her skadet av bakteriene, tannkjøttet blir rødt og hovent. Blødning fra tannkjøttet er nå et faktum. Kjevebeinet er fortsatt intakt.
Graviditet og systemiske sykdommer
Den vanligste formen for gingivitt er forårsaket av bakterier, men det finnes også andre faktorer som kan forverre gingivitten. Dette kan for eksempel være i sammenheng med hormonforandringer ved graviditet eller ved menstrasjon. Systemiske sykdommer kan også være en årsak som for eksempel HIV eller leukemi. Man kan også ha slimhinnelidelser i munnen som kan opptre som gingivitt, og det anbefales alltid å kontakte fagpersonell for råd dersom du opplever noen sykdomstegn i munnen.
Hyperplasi - oppsvulmende tannkjøtt
Hyperplasi eller oppsvulmende tannkjøtt oppstår gjerne pga medikamenter. Dette er gjerne medikameneter som brukes i sammeheng med for eksempel epilepsi (epinater), høyt blodtrykk (kalsiumantagonister) og immunsuppressiva (ciklosporin). Tannkjøttet hovner da opp og ser "boblete" ut. Dette er en tilstand som ikke nødvendigvis ødelegger festet for tannen, men man må ta dette på alvor og få hjelp til både hyppigere rens, samt gode renholdsrutiner hjemme. Bakterier på tenner og tannkjøtt vil kunne forverre denne tilstanden.
Legen som har skrevet ut medikamentet bør kontaktes slik at eventuelt andre medikamenter uten denne bivirkningen kan vurderes.
Tannkjøttsykdom - Periodontitt
De fleste kjenner denne sykdommen under navnet Pyrea. Det helt korrekte navnet er Periodontitt og det vanskelige ordet uttales Perio-don-titt. På folkemunne kaller vi det gjerne tannkjøttsykdom. Jeg syntes kanskje svenskene har det beste ordet; Tandlossningsjukdom altså tannløsningssykdom, for det er nettopp det som skjer.
Når vi har en tannløsningssykdom har det utviklet seg til å bli en infeksjonssykdom som har gått over i kjevebeinet. Det er ikke lenger en infeksjon ytterst i tannkjøttet, men tegnene er fortsatt de samme; hevelse, rødt tannkjøtt og blødning ved bruk av tannbørste/mellomromsbørster. I tillegg kan man oppleve at tenner flytter på seg eller blir løse.
Tannkjøttsykdom er en infeksjonssykdom der bakterier sniker seg ned mellom tann og tannkjøtt og angriper tannens festeapparat. Dette skjer som oftest uten at du som pasient merker noen ting. Siden infeksjonen rammer kjevebeinet og festet til tennene, kan det første tegnet være løse tenner eller at de har flyttet på seg. Det er mange som tror at det skal blø i tannkjøttet når man pusser tenner, men dette er dessverre en stor misforståelse. Som jeg har nevnt tidligere: et blødende tannkjøtt, er et sykt tannkjøtt!!!
Dersom en tannkjøttsykdom får lov til å utvikle seg brer bakteriene seg nedover rotoverflaten på tannen og festet til tannen forsvinner gradvis. En ubehandlet tannkjøttsykdom resulterer i at man mister tennene sine. Grunnen til dette er at tannen er plassert både inne i kroppen og utenfor. Immunforsvaret er ikke særlig interessert i å få bakteriene inn i kroppen og derfor setter den i gang en prosess der kjevebeinet trekker seg unna tannen for å hindre nettopp dette. Når alt er friskt rundt tannen vil det være en avstand på ca 2 mm mellom tannens rot og festet for tannen, disse to millimeterne beskytter kroppen mot invasjon fra bakteriene. Når tannstein fester seg under tannkjøttet trues beskyttelsen av bakterier og kroppen reagerer med å "smuldre opp" kjevebeinet rundt tannen. Resultatet er dessverre at tannen støtes bort fra kroppen og faller ut.
Bakterier alene er ikke nok til å utvikle tannkjøttsykdom og det er klassifisert som sykdom av en grunn.
Tegningen over illustrerer forløpet av tannkjøttsykdom. Tannstein og plakk har nå festet seg på rotoverflaten og infeksjonen brer seg nedover tannen. Når beintapet øker, blir lommene dypere og vi har nå en avansert tannkjøttsykdom.
Risikofaktorer
Sammen med bakterier har vi ulike risikofaktorer som er med på å sette fart på sykdommen. De ulike faktorene som spiller inn er:
- arv
- stress
- røyk og snus
- diabetes
- systemiske sykdommer
- hjerte- og karsykdommer
Hvordan undersøkes og behandles gingivitt og tannkjøttsykdom?
På bildet over føres en lommedybdemåler forsiktig ned mellom tann og tannkjøtt, i dette tilfellet er det lommer på ca 4 mm og blødning fra tannkjøttet. Dette er tydelige tegn på infeksjon. Ved tannpuss eller bruk av tanntråd blør det lett fra tannkjøttet. Planen for denne pasienten er:
- Farge inn bakteriebelegget og bevisstgjøre pasienten
- Instruere i riktig utstyr til rengjøring
- En grundig rens av tannstein og bakterier
- Kontroll etter ca 4-6 uker for å se at det er oppnådd kontroll på infeksjon.
Med daglig rengjøring av tenner, tannkjøtt og mellomrom vil du oppdage at blødningene som regel stopper etter ca 1 uke. Dersom det er områder som ikke roer seg, eller du har tannkjøttsykdom i familien vil jeg anbefale å oppsøke Tannlege eller Tannpleier for undersøkelse. Jo tidligere man kommer i gang med tiltak og gode rutiner, jo bedre. En Tannpleier kan vise deg hvilke rutiner du bør ha, samt hvilket utstyr du trenger for å kunne holde det rent på egenhand. Et besøk hos tannpleier kan spare deg for mye tannbehandling i fremtiden og ikke minst dyre regninger.
Les mer om tannpuss, tanntråd og andre gode rutiner her.
Tannstein
Et spørsmål jeg får ofte er "Hva er egentlig tannstein?"
Tannstein dannes når mineraler i spyttet felles ut og reagerer med bakterier som er i munnen. Det dannes da et hardt belegg som det ikke lenger er mulig å pusse bort hjemme.
Tannstein legger seg først og fremst der de største spyttkjertlene ligger. De største finner vi ved underkjevens fortenner og på utsiden av jekslene i overkjeven. Tannstein legger seg langs tannkjøttkanten, men bygger seg ned under tannkjøttet dersom det blir liggende over tid. Når tannsteinen kryper under tannkjøttet trigger dette infeksjon. Regelmessig tannrens hos Tannpleier/Tannlege forebygger tannkjøttsykdom. I tillegg er det viktig at du som pasient er nøye med renholdet slik at det ikke danner seg så lett tannstein.
Tannstein dannes i ulik grad hos oss mennesker. Noen får ikke tannstein i det hele tatt, andre får ny tannstein nesten rett etter å ha renset tennene sine hos Tannpleier/Tannlege.
Når tannsteinen ligger over tannkjøttet heter det supragingival tannstein, det er denne tannsteinen som er synlig i munnen. Når tannstein ligger under tannkjøttet heter det subgingival tannstein og ligger da på tannens rotoverflate.
Har du en tendens til å danne tannstein er det viktig med hyppig tannrens, samt grundige rutiner hjemme for å redusere mengden så mye som mulig.
Les mer om egeninnsats og hjelpemidler for å komme i gang med gode rutiner hjemme.
På bildene over ser vi tydelig tannstein på tennene i underkjeven.
Copyright RenMunn