Hva skjer med munnen når du røyker?

Tannkjøttsykdom

For deg som har en arvelig tannkjøttsykdom er det svært uheldig å røyke. Røykingen gir dårligere blodtilførsel i vevet rundt tannen og dette kan kamuflere sykdomstegnet; blødning.

Når vi undersøker en pasient for tannkjøttsykdom måler vi lommer og registrerer samtidig de områdene der det er blødning. Ofte er denne blødningen fraværende når det gjelder pasienter som røyker. Pasienten selv har heller ikke merket noe til blødninger hjemme ved tannpuss eller bruk av mellomromsbørster. Jeg har opplevd at pasienter som har stumpet røyken, reagerer med stor overraskelse over økt blødning etter røykeslutt. De tror sykdommen har forverret seg, men den blødningen de nå ser er egentlig den reelle blødningen. 

Behandling av tannkjøttsykdom har dårligere prognose hos røykere enn ikke-røykere. Ofte er vevsskadene rundt tannen større og vi ser mer betennelsesvev spesielt i ganen hos røykere. Røyking øker også produksjonen av tannstein som igjen er en negativ faktor for utviklingen av tannkjøttsykdom. 

Det positive med å stumpe røyken er at endringene starter umiddelbart. Etter ca 2 måneder er blodforsyningen tilbake til normalen, som om du aldri skulle ha tatt en røyk. 

Dårligere tilheling 

Røyking bidrar også til dårligere sårtilheling i munnen. Røykere har større risiko for smerter etter tanntrekking eller kirurgi i munnen, da blodtilførselen ikke er god nok på grunn av røykingen. 

Kreft 

Røyking øker sjansen for å utvikle kreft i munnhulen. Tegn på kreft i munnhulen oppdages oftest av tannlegen eller tannpleieren din. Det er viktig med jevnlige kontroller av slimhinnene i munnen for å se at alt er friskt. Dersom du får et sår i munnen eller på leppen som ikke gror, bør alltid sjekkes av tannlege eller lege. 

Misfarging 

Misfargete tenner sees ofte hos personer som røyker. Over tid trekker misfargingen inn i tennene og gjør de gule/brune i fargen. På bildene under ser du tenner som er misfarget av røyking.  

Endret smak- og luktesans

Røyking gjør at smak- og luktesans blir dårligere. Etter bare 48 timer uten røyk kan du merke at mat og drikke smaker anderledes. Det smaker rett og slett bedre. 

Dårlig ånde 

Røykere har ofte en spesiell lukt fra munnen og mange røykere har også tannkjøttsykdom. Lukten av bakterier sammen med nikotin kan noen ganger skape dårlig smak og/eller lukt. For å hindre dette må bakteriene fjernes med grundig tannpuss og mellomromsbørster. 

Røykhoste 

I luftveiene finner vi små flimmerhår som dekker området mellom nesen og ned i øvre del av luftveiene. Flimmerhårenes funksjon er å rense luftveiene og beskytte oss mot bakterier. Røyking hemmer flimmerhårenes evne til å transportere slim, partikler og/eller bakterier ut av de øvre luftveiene. Uten flimmerhårenes hjelp til å transportere slim må man selv hoste for å få dette opp. Røykhoste er en vanlig tilstand hos dem som røyker og særlig for de som har røykt over tid. Det positive er at flimmerhårene vokser ut igjen ved røykeslutt. 

Hva skjer med kroppen når du røyker?

Røyking medfører helserisiko, det vet vi med sikkerhet. Det er vanskelig å si om det er en sikker nedre grense, men vi vet at røyking er doseavhengig. Jeg pleier å si til mine pasienter at det beste er å stumpe røyken helt, men det er mange som ikke er motivert for dette. Det er da jeg legger vekt på dosen og ber de om å finne sin nedre grense og forsøke å holde seg til den. Det er bedre å røyke 3 sigaretter per dag enn 40. 

Når det er sagt innebærer røyking en stor helserisiko. Røyking påvirker blodomløpet vårt og reduserer blodgjennomstrømmingen i kroppen.

Du risikerer ulike sykdommer som:

• Lungesykdommer (KOLS)

• Hjerte- og karsykdom 

• Kreft

• Øyesykdom

• Tannkjøttsykdom 

Nikotin er det stoffet i sigarettrøyk som er mest avhengighetsskapende. Nikotin har evnen til å binde seg til reseptorer i hjernen slik at blandt annet dopamin frigjøres. Dopamin utgjør en del av hjernens belønningssystem og gir en følelse av tilfredshet. Den gode følelsen sigaretten gir deg gjør at du vil fortsette å røyke. Effekten av nikotin avtar og kroppen vil ha flere sigaretter for å oppnå den gode følelsen dopamin gir. Avhengigheten er nå et faktum.

Røyking styres også av følelser eller situasjoner. Mange er avhengig av en sigarett etter et måltid, i pausen med en kollega på jobb eller dersom man kjenner seg sint eller lei seg. 

Kreft og sigaretter

Røyking øker sjansen for å utvikle kreft betraktelig. Det er minst 40 ulike kreftfremkallende stoffer i sigaretten. 

Det er mange ulike kreftdiagnoser der røyk er innblandet som årsak, men lungekreft er den formen for kreft som flest mennesker i Norge dør av. Så mye som 85 prosent av tilfellene har røyking som årsak. Røykeslutt er viktig for å redusere risiko for kreft. 

Helsemessige gevinster ved røykeslutt 

Munnen: 

• Risiko for kreft i munnhulen reduseres

• Noen opplever reduksjon av tannstein

• Mindre/ingen misfarging

• Smakssansen vender tilbake 

• Blodgjennomstrømmingen til vevet rundt tannen gjenopprettes

• Immunresponsen i munnen gjenopprettes

• Bedre effekt av behandling for tannkjøttsykdom

• Røykhosten bedres eller forsvinner

Kroppen: 

• Blodtrykk og puls senker seg til normale nivåer

• Risiko for ulike sykdommer reduseres

• Lungekapasiteten bedres

• Du vil føle deg mer opplagt 

• Luktesansen vender tilbake 

Stumpe sigaretten?

Etter mange år som røyker er det for de fleste vanskelig å stumpe røyken. For noen opplever jeg at det fungerer å trappe gradvis ned, andre stopper momentant og noen klarer rett og slett ikke å slutte. Det å stumpe røyken må komme fra røykeren selv, det må være et reelt ønske om å slutte.

Det vil være tøft å slutte, rett og slett fordi røykingen er en stor del av ditt handlingsmønster og også kanskje stressmestring. Nikotinsuget vil gi deg trang til å fortsette. Det er helt normalt med store og små abstinenser når man kutter sigarettene. 

Abstinenser

• sug etter røyk

• irritabel

• føle seg urolig

• svimmel 

• kvalme 

• nedstemt 

• konsentrasjonsvansker

• hodepine 

• hjertebank

En måned etter å ha tatt din siste sigarett vil plagene og suget etter sigaretter dempe seg eller forsvinne. Det som ofte tar lengre tid er å bli kvitt suget i de situasjonene du er vant til å ta en røyk. Røyken du tar med kollegaen, etter maten eller sammen med et glass rødvin kan være den vanskeligste sigaretten å styre unna. Det kan da være lurt å ha en strategi klar når dette suget melder seg. 

Tips for å lykkes 

God motivasjon er nøkkelen til røykeslutt. Finn ut hvorfor du ønsker å stumpe røyken, hvilken gevinst det vil gi deg og hva du ser mest frem til som røykfri. Skriv ned svarene på dette og ha de synlig slik at du kan minne deg selv på hvorfor du ønsker å stumpe røyken. 

Røykesuget kommer og det gjelder å være forbredt! Suget går gjerne over etter noen minutter, men det gjelder å han en plan for ubehaget som vil melde seg disse minuttene. Forsøk å avled deg selv med å ringe en venn, tømme oppvaskmaskinen eller gå en tur. Aktivitet lindrer abstinensplagene og vil også motvirke vektoppgang dersom det bekymrer deg. 

Tenk igjennom fristelser som kan komme! Se for deg situasjoner der det kan være vanskelig å si nei. Bestemt deg for hva du skal svare eller gjøre for å ikke ledes inn i fristelsen. 

Spar pengene du ville brukt på røyk og belønn deg selv. Sett gjerne et mål i form av belønning. Jeg har pasienter som hvert år belønner seg selv med en ferie for pengene de ellers ville blåst bort på røyk. 

Snakk med fastlegen din om røykeslutt, det finnes reseptbelagte legemidler som kan hjelpe deg med å slutte. Nikotinhjelpemidler som du får kjøpt reseptfritt på apotek, dobler sjansen for å kunne stumpe røyken. For å lykkes med disse hjelpemidlene er det viktig med riktig dosering. Spør på apoteket hvilken dosering du trenger. 

Ta kontakt med frisklivssentralen i din kommune eller last ned appen slutta for hjelp til røykeslutt. 

Tobakkens historie i Norge 

Tobakken ble innført til Norge av sjømenn og kjøpmenn så tidlig som på 1600-tallet. Tobakk er rett og slett tørkede blader fra tobakksplanten. Planten inngår i plantefamilien potetplanten og er faktisk i samme slekt som poteter, paprika og tomater. 

I dag er Kina største produsent av tobakk etterfulgt av landene India, Brasil og USA. 

Når man ser tilbake på tobakkens historie er det interessant at tobakksrøyking ble ansett som simpelt og uanstendig da det først inntok landet. Kvinner som røkte var vulgære og udannet. I mange år holdt disse holdningene folk unna siggarettrøyking og det var kun bohemene i Kristiania som tillot seg å røyke. 

Etter hvert som sigarettproduksjonen ble effektivisert med nye maskiner, fulgte også en fremvekst av nye markedsføringsmetoder. Rundt året 1950 røykte 3 av 4 voksne menn. Kjendiser og celebre personer markedsførte sigaretter og det ble ansett som dårlig skikk og bruk å ikke røyke. En undersøkelse utført i 1954 viste at 75% av mannlige og 45% av kvinnelige leger røyker daglig. Disse utgjorde en andel som er høyere enn for resten av befolkningen. Sigaretter hadde nå gått fra lavmål til å være et statussymbol i befolkningen. 

Samtidig har vi grupper som kjemper mot tobakksrøyk. Innen forskningen ser man oftere sammenheng med hjerte- og kar sykdommer, samt kreft. På 70-tallet får også passiv røyking større interesse og lovendringene innføres gradvis.

I 1981 oppfordrer Den Norske legeforeningen, regjeringen om å arbeide for et røykfritt Norge innen år 2000.  Avgifter og restriksjoner økes etter dette og i 1996 skjerpes Tobakkskadeloven ytterligere. Det innføres forbud mot røyking i åpne restauranter, på skoler og i barnehager. Aldersgrensen for kjøp av tobakk økes fra 16 til 18 år. 

1. juni 2004 innføres forbudet mot røyking på serveringssteder og det igangsettes en massemediekampanje med slagordet "alle har rett til en røykfri arbeidsplass". 

I juni 2020 oppretter Helsedirektoratet et pilotprosjekt ved 21 Frisklivssentraler i Vestre Viken. Røykere kan her få veiledning og gratis røykesluttlegemidler som hjelp til å stumpe røyken. 

I dagens samfunn har siggarettrøyking mistet sitt statussymbol og har gjenopptatt statusen det hadde da det først kom til landet. Andelen mannlige røykere er halvert, mens røyking blant kvinner ikke er redusert i samme grad. Røykere i dagens samfunn blir stigmatisert og sett ned på. 

Denne høsten foregår det en høring på Stortinget der tobakkslovens forskrifter ønskes endret nok en gang. Sigarettrøyking ønskes nå å forbys på holdeplasser, utendørs idrettsanlegg, lekeplasser og i private biler der barn er tilstede. Det ønskes også forbud mot røyking på fellesområder tilknyttet boenheter. 

Det ønskes også strengere krav rundt E-sigaretter og snus. Blandt annet ønskes det forbud mot smakstilsettinger på e-sigaretter, det ønskes aldersgrense på 25 år og regulering av utseende på e-sigarettenes pakning.

Når det gjelder snus ønsker helsedirektoratet å stoppe det de kaller "nybegynnersnus". Denne snusen kommer i mindre forpakninger og er billigere, den er da også lettere tilgjengelig for unge. Ved å innføre en minstestørrelse på forpakningene ønsker de å fjerne dette markedet.

Kilder: https://www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge/tobakk-i-historien/historisk-oversikt-over-tobakk-i-norge-1619-2018/?term=&h=1https://www.snushjem.no/snusmagasinet/hva-er-tobakk-fakta-om-tobakk/ https://www.helsenorge.no/snus-og-roykeslutt/https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-endringer-i-tobakksskadeloven/id2862884/