Brekninger ved tannpuss og tannbehandling

Brekninger - hvorfor og hvordan håndtere de? 

Brekninger ved tannpuss og tannbehandling

En sterk brekningsrefleks kan være til besvær dersom det hindrer renhold av tennene eller at tannbehandling ikke kan utføres. Alle har denne refleksen og det skal vi være takknemlig for. Brekningsrefleksen hindrer oss i å puste inn fremmedlegemer fra bakre del av svelget og ned i lungene. 

Jeg vil her snakke om brekningsreflekser og hvordan du lettere kan håndtere tannbørsten hjemme, samt råd til hvordan tannbehandling kan gjennomføres. 

Det er også viktig at du som pasient finner en tannlege eller tannpleier som viser forståelse for dine utfordringer med brekningsrefleksen og at dere sammen, finner en måte å få gjennomført behandlingen. 


Årsak til brekninger 

Brekningsrefleksen er en beskyttende refleks som hindrer fremmedlegeme i å forsvinne ned fra øvre del av svelget og ned i  lungene. Refleksen utløses ved berøring av ganens bakre del, bakre del av tungen, områdene rundt mandlene, drøvel og bakre svelgvegg. Årsakene til brekninger kan være mange, men i de fleste tilfeller er en sensitiv brekningsrefleks årsaken. 

Refleksen styres av kroppen din og den er ikke viljestyrt. Du skal ikke føle skam ovenfor oss som behandlere dersom du lett brekker deg. De fleste som skal ta et røntgenbilde eller avtrykk av tennene sine kan kjenne på følelsen av å ville brekke seg. Det er ikke din skyld om du skulle oppleve brekninger, det er rett og slett kroppen din som passer på deg. Kroppen din passer på at du ikke svelger feil og risikerer kvelning. 

Brekninger og oppkast er to ulike reaksjoner og utløses fra to ulike områder i hjernen. Brekningene har som oppgave å hindre fremmedlegemer i å komme ned i luftrøret. Oppkast derimot har som hensikt å tømme magesekken. Det betyr at brekninger ikke er ensbetydende med oppkast. Ikke vær redd for at skal komme til å kaste opp, selv om du brekker deg. 


Årsakene til brekninger kan være mange: 

  • Enkelte systemiske sykdommer (som bl.a. diabetes, sykdommer i mage-tarm, kreft i magesekken) 
  • Bivirkning av medikamenter
  • Tett nese
  • Tette bihuler
  • Tannbehandlingsangst 
  • Seksuelle overgrep



Dialog med din behandler 

For deg som pasient er det viktig å finne en behandler som du stoler på og som du har "kjemi" med. Vær ærlig om dine utfordringer, det gjør det lettere for oss som behandlere å forstå din situasjon. Vi ønsker å tilrettelegge behandlingen så godt vi kan sammen med deg.

Brekningene du opplever er ikke viljestyrte, så det er viktig at vi sammen kan finne ut hvorfor og hvordan vi på best mulig måte kan gjennomføre tannbehandling. Det er også viktig for oss at du har herredømme over behandlingssituasjonen og at du føler deg trygg. 



Del med din behandler: 

  1. Hva du føler er årsaken til brekningene. Er du det noe du har opplevd, er det en lukt, konsistens eller bevegelse som utløser refleksen? 
  2. Kan det være anatomiske årsaker? Er du plaget av tett nese el.lignende som bidrar til å trigge refleksen? 
  3. Hvordan opplever du brekninger i hverdagen? Brekker du deg ved tannpuss, når du spiser eller kan det være en bestemt matvare? 

Dette er informasjon vi trenger for å kunne planlegge og tilrettelegge videre behandling. Dersom du er usikker på årsak, kan vi sammen finne frem til svarene.  

Å få kontroll på denne refleksen vet vi krever en god del jobb og mye tid. Dersom du eksponeres for utfordringen under kontrollerte former kan du lære deg å håndtere refleksen. Fremgangen vil gå tregt i starten, men det blir lettere etter hvert. Det er viktig å eksponere seg for brekningene, men bare frem til at du nesten brekker deg. Avslutt eksponeringen rett før brekningsrefleksen igangsettes. Ved å gjøre dette vil du gradvis lære deg å kontrollere situasjonen. For å få til dette må det være en dialog basert på tillit mellom deg og behandler. Det er lurt at du som pasient har et stoppsignal, slik at eksponeringen stopper når du kjenner at det er rett før refleksen utløses. 


Hvordan håndtere brekninger ved tannpuss? 


Puss tenner uten tannkrem:  

Tannkrem kan fort skumme en del i munnen og trigge brekningsrefleksen. Puss helst uten tannkrem eller påfør en liten mengde tannkrem flere ganger under tannpussen. 


Puss med et lite børstehode:  

Bruk gjerne en barnetannbørste for å unngå at børstehodet kommer i konflikt med tungen. Her der det som nevnt tidligere bakre del av tungen som kan trigges mest. 


Elektrisk tannbørste:

En elektrisk tannbørste kan for noen være til god hjelp da teknikken innebærer å holde tannbørsten nærmest stille og flytte den fra tann til tann. På innsiden i underkjeven er dette en stor fordel da tannbørsten holdes stille og kan trekkes fremover. Bevegelsen i selve børstehodet gjør jobben for deg. Ta en titt på teknikken her


Beveg tannbørsten bakfra og fremover:  

Før tannbørsten inn i munnen på utsiden av tennene, deretter pusser du innsiden når du drar tannbørsten ut av munnen. Da unngår du å skyve tannbørsten innover mot bakre del av tungen, som kan trigge brekninger. Skal du pusse tungen gjør du dette på samme måte. Øv deg opp til å gradvis komme lengre inn i munnen eller bakover på tungen. 


Gapehøyde:

Hvor høyt eller lavt du gaper kan ha stor innvirkning på hvordan tannbørsten beveges i munnen. Vær deg bevisst tungen og kinnet slik at de ikke hindrer eller kommer i veien for tannbørste. 


Tidspunkt:

Ofte kan brekninger være mer uttalt på morgenen enn midt på dagen eller kvelden. Prøv deg derfor frem i forhold når til når på dagen dine brekninger er på det værste. Der kan også være lurt å unngå besøk på tannklinikken når du brekker deg mest. 


Øv på å unngå brekningsrefleksen: 

Når du øver på det som trigger brekninger, vil du gradvis lære deg å håndtere de. Nøkkelen her er å nærme seg brekningene gradvis, men stoppe før de settes i gang. Dersom du skulle oppleve brekninger, stopp og prøv igjen en annen gang. Øv med en tannbørste eller tungeskrape når du ser på tv eller gjør noe annet samtidig, dette kan ta fokuset vekk fra brekningsrefleksen. 


Start der du trigger refleksen:

Det kan være lurt å starte med tannpussen i de områdene du har utfordinger slik at ikke forventingen om brekninger bygges opp underveis i tannpussen. 


Hvordan håndtere brekninger på tannklinikken?


Sitte- eller liggestilling: 

Hvordan du ligger i stolen kan ofte være en medvirkende årsak. Be om å få ligge med hodet vendt mot en side slik at ikke vann/spytt legger seg bak i svelget. Når hodet er lent bakover kan det være vanskelig å svelge, noe som kan trigge brekningsrefleksen i stor grad. Dersom tannbehandlingen skal foregå i underkjeven kan det være lettere for både deg og behandler at du ligger høyere med hodet og haken inn mot brystet. Igjen er samspillet mellom deg og behandler viktig. 

Når avtrykk eller røntgen skal tas kan det lønne seg å sitte oppreist. Ved avtrykk kan du også lene deg fremover når avtrykket stivner. Dette er ikke like lett når røngenbilder skal tas, da det er viktig å sitte stille. Mange klinikker har "barnefilm" eller mindre sensorer, slik at det kan være enklere å få tatt bildet. Eventuelt kan små bilder tas med OPG maskin, dersom tannklinikken din har en slik maskin med denne funksjonen. 


Distraksjon: 

Fokuser på oppgaver når tannbehandlingen skal utføres. Ofte kan det å holde et glass vann når et røntgenbilde skal tas være nok til at ditt fokus tas bort fra brekningene. Du vil heller være fokusert på å ikke søle ut vannet i koppen. Andre øvelser kan være å bevege ett ben i åtte-tall. 


Behandlers arbeidsteknikk: 

Tannlegen eller tannpleieren vil jobbe på en måte der de forsøker å minst mulig trigge brekningsrefleksen. Ofte kan vi jobbe mer utenfra, slik at vi f.eks ikke "dytter" så mye på bakre del av tungen. Igjen er dialogen viktig og at du sier i fra om hvilke manøvre i munnen som trigger. Dersom du er usikker på dine triggere, så må vi forsiktig prøve oss frem. Her blir stoppsignalet for deg viktig. Husk at du skal aldri føle at dette er din feil, dette er en refleks som kroppen din har for å hjelpe deg. Vi er bare nødt til å finne veien sammen. 


Pust: 

Pust, pust, pust!!! Dette er svært viktig. Dype gode åndedrag er med på å dempe brekningsrefleksen. Pusten er en motsatt reaksjon eller bevegelse av brekningene og vil hjelpe deg til å dempe brekningene. Behandleren kan telle i et bestemt tempo til et avtalt tall, slik at du kan fokusere på å puste. Når tallet dere har blitt enige om nås, får du en pause. Her er det viktig å øve, samt starte i det små. I starten kan det være nok å telle til 2. Nøkkelen er små steg. 


Kvalmestillende:

Mange sverger til reisesyketabletter i forkant av tannbehandling. Dette er en enkel metode og er reseptfri. Tannlege kan gi resept på kvalmestillende tabletter som tas i forbindelse med tannbehandlingen. 


Avspenning: 

Avspenningsteknikker i tannlegestolen kan også hjelpe deg til å slappe av. Det kan også være lurt å øve på dette hjemme før tannbehandlingen skal gjennomføres, slik at du er trygg på øvelsene. Dette er også en fin øvelse i stolen der du kan rette fokuset mot avspenningen istedenfor redselen for brekningene. 


En liten oppskrift på avspenning:

  • Legg armene over magen. Kjenn at pusten er rolig og fyller lungene
  • Legg merke til at kroppen ligger tungt mot stolen 
  • Leggene er tunge
  • Lårene er tunge 
  • Skuldrene er tunge 
  • Kjenn at kroppen er behagelig og tung mot stolen
  • Kroppen er tung 
  • Pusten fyller lungene 
  • Skuldrene faller tungt ned mot underlaget
  • Du kjenner at det er behagelig med tung kropp og rolig pust
  • Pust gjennom nesen, ned i åpen hals og ned i lungene 

Memorer punktene og gjennomgå de før og under behandlingen. 


Når det føles som om alt håp er ute 



Ikke fortvil! For å få gjennomført tannbehandlingen kan vi bruke beroligende medikamenter for å få deg igjennom den behandlingen som må utføres. 

Ulike medikamenter som benyttes:  

  • Anestesi eller bedøvelse nummer deg slik at du ikke trigges like godt av berøring i munnen og dette kan stoppe selve brekningsrefleksen. Her kan man enten sette sprøyter i bestemte områder eller man kan benytte seg av bedøvelsesspray. Ved lette brekninger kan spray være nok, men er refleksen mer uttalt bør det settes sprøyter. 
  • I tillegg til bedøvelse kan det være nødvendig med beroligende medikamenter. Dette har ofte god effekt og stopper brekningsrefleksen, spesielt der refleksen er utløst av angst. 
  • Lystgass kan også ha svært god effekt for deg som sliter med brekninger. Denne behandlingen kan kun utføres av tannleger med kompetanse innefor lystgass. 
  • Narkose benyttes når alt annet er prøvd eller brekningene er såpass alvorlige at tannbehandling ikke lar seg gjennomføre på andre måter. Dette utføres enten på sykehus eller ved tannklinikker som tilbyr tannbehandling i narkose. Det må da være en anestesilege tilstede under behandlingen. 

Kilde til artikkelen: www.tannlegetidende.no/i/2021/5/m-60