Periodontist

Hva er og hva gjør en Periodontist? Mange syntes tittelen er vanskelig å uttale og ordet er for mange i seg selv skremmende. Her vil du finne informasjon om hva en Periodontist er og hva som skjer hos denne spesialisten når du er henvist fra din faste tannlege eller tannpleier.

Periodontist uttales Perio-don-tist og er en tannlege med spesialistutdannelse innenfor tannkjøttsykdom. Hør min Svenske kollega Kerstin Schander forklare hva en Periodontist er (Parodontolog på svensk).

Når henvises du til Periodontist og hva skjer da?

Når din faste tannlege ikke har lykkes med behandlingen eller at festetapet har blitt for stort henvises du til spesialist. Hør Kerstin forklare i videoen under.

Pasienten blir som regel henvist fra sin faste tannlege pga sine problemer med tannkjøttet.

En undersøkelse starter med å ta opp en anamnese, dvs opplysninger om deg og din helse. Det er viktig å gjøre dette grundig da flere sykdommer og andre faktorer kan påvirke ditt sykdomsbilde.

Sykdommer: Diabetes, hjerte- og karsykdom, reumatiske sykdommer, pasienter som er immunsupprimerte f.eks pga nyresykdom eller transplanterte pasienter etc. Røyk, stress og dårlig kosthold kan også påvirke sykdombildet, så det er viktig å få dannet et nøye bilde av deg som pasient.

I sammenheng med anamnesen snakker vi alltid med dere om hvilke ønsker eller forventninger dere har til behandlingen. Vi forklarer hva tannkjøttsykdom er og hva som er årsak til sykdommen. Etter denne viktige samtalen starter vi med den kliniske delen av undersøkelsen.

Den kliniske undersøkelsen

Undersøkelsen starter med å skaffe seg en generell oversikt over tenner, slimhinner, muskler og kjeveledd. Deretter måler vi lommer rundt samtlige tenner og registrerer blødning, furkasjoner (bentap mellom røttene) og mobilitet. Det kan også hende at en plakkregistrering utføres ved hjelp av innfarging, men dette gjøres som oftest hos tannpleier.

Radiologisk undersøkelse

Røntgen i sammenheng med lommemåling er viktig for å kunne bedømme graden av bentap rundt dine tenner. Som oftest tar vi røntgen i form av:

OPG (ortopantomografi/panoramarøntgen). Dette bildet kan sammenlignes med et klassebilde.
Helstatus i form av periapikale bilder. Her tar nærbilder av 3 eller 4 tenner, kall det gjerne portrettbilder.
Vertikale bite wings (BW). "Portrett" av 2-3 tenner i over og underkjeven, der en del av tannens kjeveben er med på bildet.

Under ser du eksempler på de ulike formene for røntgenbilder: t.v: periapikalt, t.h.: vertikalt BW under: OPG

Diagnose

Kliniske og radiologiske data gir grunnlag for å stille en diagnose.

Det finnes 3 overordnede diagnoser:

Lokal periodontitt < 30 % av tennene har bentap
Generell periodontitt > 30% av tennene har bentap
Molar- og incisiv periodontitt. Tidligere kalt aggressiv periodontitt eller juvenil periodontitt.

Videre kan man klassifisere sykdommen ut i fra ulike kriterier.

Behandlingsplan

Undersøkelse og røntgen leder frem til en terapi- og behandlingsplan etter at pasienten har fått informasjon om de funnene som er gjort om sitt sykdomsbilde.

Den vanligste behandlingsplanen er som følger:

Depurasjon eller rens av hele munnen på 2-6 besøk avhengig av hvor omfattende sykdomsbildet er. Rens skjer under bedøvelse. Ved hvert besøk farges tennene inn for å se hvordan du som pasient koopererer med renholdrutinene hjemme. Denne behandlingen utføres som oftest av tannpleier. Coaching på tannhygiene har stor betydning for behandlingsresultatet.

Etter gjennomført ikke-kirurgisk behandling skal du tilbake til en ny vurdering hos Spesialist. Det vil nå måles lommer på nytt, renholdet blir vurdert og en ny behandlingsplan legges. Videre behandling kan bestå av:

Regelmessig oppfølging hos Tannpleier/Tannlege. Intervallet eller hyppigheten av kontrollene bestemmes individuelt. Pasienter med tannkjøttsykdom må følges minimum hver sjette måned resten av livet. Tannkjøttsykdom er arvelig og en kronisk infeksjonssykdom!
Redepurasjon og ytterligere optimering av renholdsrutiner. Deretter jevnlig oppfølging.
Kirurgisk behandling der det ikke har blitt forbedring etter rens. Ofte kan dette skyldes anatomi eller også alvorlighetsgraden av sykdommen.

Systematisk behandling

Etter Periodontisten har undersøkt munnen din, legges det en behandlingsplan for deg. Behandlingen av tannkjøttsykdommen Periodontitt kaller vi for systematisk behandling. Hør Kerstin forklare mer om denne behandlingen i videoen under.

Kirurgi

Hensikten med kirurgisk behandling er å redusere eller eliminere lommer, samt skape forhold som både pasient og Tannpleier/Tannlege kan holde rent. Kirurgi gjøres enten gjennom en resektiv behandling eller en regenerativ behandling.

Resektiv behandling:

Området som skal behandles med kirurgi bedøves. Det åpnes opp i tannkjøttet ved å gjøre det man kaller en lapp-kirurgi. Området med tannkjøttlommer renses eller rotplaneres og defekter i benet jevnes ut. Forholdene legges nå tilrette slik at rengjøring hjemme og på klinikken blir mulig. Lappen "trimmes" og tilpasses de nye anatomiske forholdene. Sårområdet spyles rent med koksaltløsning og området sys igjen. Det kan brukes to typer sutur eller tråd; den ene må fjernes av behandler, den andre løser seg opp av seg selv.

Etter kirurgien skal du skylle med Klorhexidin i 7-14 dager, det skal IKKE pusses med tannbørste/mellomromsbørster i området som har blitt behandlet. Etter 7-14 dager utføres en kontroll etter kirurgi der evt suturer fjernes. Det instrueres i nye renholdsrutiner der man har utført kirurgi i og med at forholdene nå er anderledes. Videre kontroller utføres etter 3-6 måneder, deretter legges et individuelt tilpasset oppfølgingsprogram (recall).

Regenerativ behandling:

Området som skal behandles med kirurgi bedøves og det gjøres også her en lapp-kirurgi. Området med tannkjøttlommer renses eller rotplaneres og defekter i benet jevnes ut. Her er det viktig å bevare så mye som mulig av lappen slik at man får mulighet til å legge inn regenerasjonsmateriale og at tannkjøttet ligger stabilt over.

Det er ulike materialer som kan brukes for å gjeskape ben, kroppens celler stimulereres til å danne nytt ben, rotsement og rothinnetråder. Dette kan gjøres enten i form av proteiner eller kunstig ben. Man kan da få tilbake en del av benet rundt tannen og prognosen for tannen forlenges. Denne typen behandling vurderes individuelt og kan ikke utføres i alle tilfeller.

Oppfølging etter regenerativ behandling gjøres hver 2-3 uke i noen måneder, deretter hver sjette måned. Ellers er det lik oppfølging og rutiner etter kirurgi som ved resektiv kirurgi som omtalt i avsnittet over.

Foto/video/illustrasjoner: Copyright RenMunn